Dette var et tverrfaglig miljøprosjekt som også skulle kartlegge miljøvaner hos elever i en klasse i Viken fylke.

Tverrfaglig samarbeidsprosjekt
Elevene fikk god trening i å samarbeide og de var inndelt i ulike grupper underveis i alle deler av prosjektet. Prosjektet var 3-delt hvor de har laget en spørreundersøkelse, gjennomført en SoMe-kampanje og utarbeidet plakater.

Prosjektet var tverrfaglig hvor både norsk, engelsk, naturfag og samfunnsfag ble benyttet. I tillegg har de samarbeidet med Nordkapp kommune med beplantingen.

Spørreundersøkelse om bærekraft
Elevene har utarbeidet en spørreundersøkelse om bærekraft som ble sendt ut til både våre elever og en klasse i Viken for å kartlegge om geografi er med på å avgjøre bærekrafts valg. Spørsmålene i undersøkelsen har søkelys på bærekraftige vaner som:

• Dusjing og temperatur: hvor ofte dusjer man – og hvor lenge, hvilken temperatur man har på soverommet sitt (noe elevene i stor grad kan bestemme selv og påvirke), om lysene slås av eller står på når rommet ikke er i bruk. Om man tar ut ladere, spillkonsoller og pc når de ikke er i bruk. Altså reflektere over energiforbruk når man ikke bruker utstyret sitt.
• En annen gruppe hadde søkelys på kjøretøy, både eget og offentlig, hvor mange ganger man tar fly hvert år, hvilke transportmidler man bruker i hverdagen, og kartlegge om man syns bærekraft er viktig.
• Siste gruppen hadde søkelys på klær og kosthold, hvor ofte man kjøper klær og hvilke valg man tar når man kjøper klær: ny/brukt/arv – og hva man gjør med klær som man ikke bruker lengre. Kriterier for kjøp av klær, samt for kjøp av mat (økologisk, kjøttfritt etc).

Ingen ATV eller UTV i Viken
Svarene er stort sett like for nord vs. sør, omtrent like mange synes bærekraft er viktig og begge lander på samme gjennomsnittet av en dusj, som er på 11 minutter.

Men noen forskjeller peker seg ut, og som vi kan konkludere med at i stor grad skyldes geografi. Det er for eksempel ingen i Viken som bruker ATV eller UTV til og fra skolen, mens her oppe svarte 27 % at de bruker dette for å komme seg til og fra skolen. I Viken svarer 100 % at de bruker kollektivtransport, mens her er det halvparten. I Viken svarer de også at de bruker kollektiv ofte, mens sjeldent eller aldri her.

Klær kjøpes oftere i Viken enn her oppe, muligens fordi de har bedre tilgang til kjedebutikker (?), og de fokuserer 90 % på utseende når de skal kjøpe klær. Her kjøpes klær sjeldnere og det fokuseres 60 % på utseende. Flere her oppe vektlegger både pris og materialvalg. Og til slutt, i Viken er det stort sett en tydelig enighet om at klimaendringer er menneskeskapt, mens her oppe svarer elevene varierende.

Carrypower for fremtiden!
Elevene skulle også kjøre en SoMe-kampanje om bærekraft og miljø, og hadde tatt i bruk sosiale medier for å få   frontet budskapene sine. Denne delen av prosjektet var i tillegg på engelsk, og elevene har laget innslag på både TikTok og Instagram for å nå ut med budskapet sitt. Her viste de fram hvordan man dyrker fram mandelpotet samt beplanting av blomster på rådhusplassen i Honningsvåg.

Budskapet er at ved å dyrke poteter blir maten kortreist, og at blomster redder bier. Den ene Instagram-kontoen Carrypower (direkte oversatt fra bærekraft) fikk i kampanjens periode hele 5 (!) følgere, og de hadde søkelys på det som ligger i navnet bærekraft og miljø. En annen konto: Potet_in_north hadde også en step-by-step video «how to grow” potatos.

Vi må redusere bruken av plast
Siste delen av prosjektet var å utforme plakater med budskap om at vi må redusere bruken av plast, og søkelys på hvor mye liv plast i havet tar. Plast brytes ned til mikroplast, og dersom spist av dyr i havet som havner på middagsbordet vårt kan det være med på å påvirke hormonbalansen vår.

Hvert eneste minutt havner 15 tonn plast i havet og total mengden plast som havner i havet hvert år er mellom 8-14 millioner tonn, men dersom vi ikke tar umiddelbare grep nå er det estimert at dette vil øke til 23-37 millioner tonn innen 2040.